Arevya

Som alle andre steder har Dagmar rasket med seg det meste. For familien og min del tok den fra oss strømmen første juledag. Det er virkelig lenge siden jeg har tilbrakt en kveld med å spille yatzy og drukket vin, med peis og stearinlys som lyskilde. Min far sov i stuen den natten, for å passe på at det altid var fyr i peisen. For det ble fort kaldt i hytten når ikke noe ville virke...

Men det tar ikke fra meg julegleden!

I går var siste juledag, og det måtte feire ekstra, div pynte meg i kjole og julekofte. Som en familietradisjon var alle sammen samlet her for å spise kalkun. Tradisjonen har vært i live i 18år, og er en jeg håper vil forsette i mange år videre.

Jeg prøvde, men det smålige mobilnette ser ikke ut til å ville lase opp bildene fra kameraet. Kan ikke klandre det, for bildene er store, men merker at det er litt surt! Så fra nå, om det blir bilder, vil det være fra mobilen.

I går var uansett en fantastisk dag! Alle dere julemiddagelskere må ikke skyte meg, men jeg var lykkelig med å spise god kylling. Fløte, grønsaker og kylling i steikeovnen, mens de andre spise pinnekjøtt.

Men maten var ikke høydepunkte for kvelden, for meg var det gavene! Mamma og pappa hadde året overraskelse til meg; koffert og keyboard! Jeg har sittet og klonket på det i morgentimene, selvfølgelig i pysjen. Sånn det skal være i julen; sove lenge, gjøre som man vil, spise mye god mat og se på tv.

I morgen kaller litt av hverdagen meg tilbake, da blir det jobb. Hver dag denne romjulen skal jeg stå og ta imot bestilling av slitne skiløpere som trenger en matbit. Kan ikke si det blir kjedelig å jobbe, for dette er faktisk noe jeg har gledet meg til. Alle andre på kafeen er engelsktalende, og de er virkelig ivrig å lære meg kulturen fra hjemmlande sitt; Australia. Så det blir tre timer med latter, koselige kunder og mye nytt å lære.

Det er et år siden jeg sist blogget om hvor godt jeg liker julen, snøen, grøten, stemningen og familien. For et år siden satt jeg som om jeg skulle være 9år og ventet på å åpne gaver... Samme greiene i år! I fjor ventet jeg på kjæresten min skulle komme opp førstedag, i år er jeg singen men dog så forelsket i en annen. Mye er så like, men mest er vel anderledes!

Uansett kommer det til å bli en fantastisk feiring. Nå sitter jeg med beina på bordet, ser på Askepott og sikler på gavene. Jeg kommer sikkert til å notere litt Kinesisk etterpå, bare for å få tiden til å gå. Kanskje jeg skal ta noen bilder, og på mystisk vis greie å få det inn på denne lille dataen jeg har på fanget. MAC`en tilbringer nemlig jul på verksted. Men da jeg er glad jeg har mobil, slik at jeg er sikker på at jeg kan få bilder inn på en eller annen måte. Og med dette bilde har jeg bare en ting og si til alle mine fantastiske lesere:

GOD JUL!

Jeg burde blogge, jeg burde det på mandag, i går og tidligere i dag. Jeg bare burde burde litt... Men den gang ei.

Dagene mine har vært fylt opp av så mye fantastisk, så når jeg ikke har sovet, har jeg brukt hvert eneste sekund til å nyte livet. Mandag var de kafebesøk med Silje. Når jeg endelig kommer hjem å har tid til henne, så reiser hun hjem for julen; det er nesten for typisk. Men fikk nå stjelt ett par timer med henne uansett.

Med kulde, men ingen snø i Bergen, var det likegreit å holde seg inne på kafe, nippe litt i økologisk te. Har forsatt ingen julestemning. Synes det blir for tafatt og henge opp litt lys i ett vindu og erklere at det nå er jul. Jeg synes det så mer ut som piggtråd i lysform enn noe som skulle gi meg den rette stemningen.



Men som avtaler flest, er det altid noe som blir forskjøvet, og timer å slå i hel! Heldigvis har jeg søte Mari som alltid har døren åpen for meg. Ikke bare holdt hun meg med selvskap på mandagen, men også tirsdagen når jeg hadde en del tid før jeg skulle møte min kjære.

Etter dette bilde av Mari, som inherdig lager handleliste til en av de titals tingen hun skal gjøre før jul, ville jeg hatt bilder av kvelden til meg og min kjære. Den gode middagen, på kino å se Sherlock Holms, hans utmerkede insats ved å støtt meg hjem når jeg hadde falt på isen og den koselig kvelden hjemme. Alle de bildene jeg burde ta. Jeg bare burde burde litt... Men den gang ei.

Etter å ha pakket en nesten-umulig-å-bære-koffert skippet jeg lykkelig ut fra skolen på fredag. Eller rettere sagt; satt meg i en taxi... Sånn går det når vi er to som bestemmer oss for å pakke noe som ligner hele klesskaet når vi skal hjem til jul! Jeg var uansett klar som ett egg til å komme hjem, hjem kjære hjem!

Jeg sjekket inn, og flaks for meg, var det en feil ved skranken så de fikk ikke veid kofferten min. Så selv med 30kg koffert trengte jeg ikke å betale ett øre. Fikk bare denne fine lappen hengede på...

Jeg satt under hele takeoff og knipser bilder som en gal. Og jo høyere vi flydde, jo mindre så jeg av Østlandet, og jo mer klar var jeg for å komme hjem. Selv om jeg er sikker på at jeg får ett stikk i magen av savn neste uken. Jeg er lykkelig i Bergen, men for tiden hører jeg hjemme på Toten.

Jeg fikk si hei til Bergen, før jeg en gang hadde landet, når en uniformskledd jente stilte seg ved siden av meg på flyet. Den herlige Ann-Mari, min tidligere klassekamerat, sa hei til meg! Og det ble tyt og snakk som bare jenter kan. Hun som har gått i klasse med meg i tre år, kjenner til hva ulykkesfugl jeg er, og stakk en "enkeltmannspakke" i hånden min før vi gikk hver til oss. Så nå er jeg trygg om noe skulle skje... Haha!


Som overskriften sier, har jeg fått meg jobb: 26. - 31. desember skal jeg jobbe på Pudder Kafe i Myrkdalen. Så om du er der å står på ski, må du komme innom meg og hilse på!

Endelig.

Nå er det bare siste pakking igjen. Jeg har hjemlengsel. Skolen er fantasisk, men nå er det på tide å møte alle hjemme. Jeg vil så gjerne møte venner, familie, James og selvfølgelig tanten min. Redd det er siste gang jeg får møte henne før kreften tar over. Jeg vil hvertfall uansett være sikker på at jeg får se henne nå i julen.

Jeg er kvalm.

Har ikke sovet i natt, en blanding av litt frykt for å fly og entusiasme for å komme meg vekk. Det er fantastiske folk her, ikke ta meg feil nå. Men to måneder, hver uke, hver dag, hver time, hvert minutt med selv de beste folka jeg har møtt, sliter på meg. Alle føler det samme, det er lett å merke.

Stress.

Har enda ikke pakket kofferten, er ikke flink til sånt uten tidspress. Jeg er for trøtt, tror jeg bør sove litt... Bare ta det litt med ro før jeg endelig flyr hjem for jul!

Den siste uken på FHS før første semestere er over... Det vil si ingen skole og bare lek og... morro. Vel konkuranse var det hvertfall i dag. Pepperkakekonkuranse, vel og merke. Vi måtte ha et tema som passet til linjen våres, så det vil si at vi måtte ha noe fra Kina, Japan eller Korea! Vi endte opp med temaet:

Godzilla angriper Tokyo

Baking av den første siden av Godzilla!

Oppmerking av vei til byen.

Velkommen skilt.

Årstall! Vi er jo i år 3014... Derfor "menneskene" er så store i forhold til bilene; de er roboter... Sier vi.

Godzilla med mat i armen.

Hele byen!













Nydelig neoskiltene som prydet byen. detaljer folkens, detaljer!

Om vi vinner eller ikke, er enda uvist. Det får vi ikke vite før på fredag, og det er de som jobber ved skolen som er dommere. Jeg tror vi har en sjangse, og om vi ikke vinner, skal vi ha en heder tanke for orginalitet!

Dreadsene er ute, og jeg ser ut som en puddel på to bein! Det frister å ta ekte dreads, har veldig lyst til det, men vet at det kan ødelegge fremtidige jobbmuligheter. Er ikke helt som piercingene mine, som jeg så lett kan skjule. For selv om jeg synes ikke alternative skal stoppes pga utseende, så vet jeg at det er slik samfunnet er i dag. Har møtt på små hindringer med percinger i gamlejobben, da ikke fordi det kan være uhygenisk, men pga hva intrykk jobben ga til kundene. Men ikke noe vits og grine over spilt melk! Er fornøyd med håret mitt som det er, rødt og nydelig.

Krøller etter dreadsene

I natt skjedde det endelig, det lavet ned! Det har gjort meg glad, for nå er vinteren sånn den skal være. Meter med snø, som gjør kvelden lysere og det lages en herlig lyd når man går. Jeg smiler bare jeg skriver om det.

Ellers skal jeg bruke min fredagskveld, sammen med Julie, har sagt seg villig til å lære meg punktskrift. Hun har også tatt med seg noen ark til øving. Søte dikt skrevet av hennes talentfulle venninne Ida.

Må egentlig inrømme jeg ikke har noe nytte av å kunne dette. Jeg har ikke dårlig syn, ingenting tilsier at jeg skal bli blind og jeg har heller ikke noen blinde venner... Men hvorfor ikke! Er virkelig ikke noe alle kan, og som jeg har sagt før: kan ikke alle det, så liker jeg å kunne det.

Og jeg er heller ikke en Kineser med overnaturlige evner til å skrive med kalligrafi. Men det er gøy, det blir vanskeligere og vanseligere, jeg blir dårlige og dårlige, men jeg får nå hvertfall noe ut av det!

Uff, jeg kunne ønskt jeg la litt mer inn i å gjøre dem pene, men ga sakte men sikkert litt opp. En positiv ting er jo det at dette er noe unikt å kunne når man bor i Norge!

Dette her er Faendal (om du vet hvor det navnet er fra er du AWESOME!). Han fikk jeg i julekalenderen i dag, og liker han virkelig godt. Skal få hente på kameravesken min og vokte over den, så ingen stikker av med kameraet. Han kommer sikkert til å gjøre en bra jobb...